Det finnes mange fortellinger om mennesker som har forlatt én kristen tradisjon for å finne en annen. Slike fortellinger blir lett skrevet som om hele den tidligere veien var en misforståelse. Min erfaring er mer sammensatt.
Jeg har røtter i norsk lavkirkelig kristendom, i en tradisjon preget av bibellesning, vekkelsesforkynnelse og alvor omkring omvendelse og personlig tro. Senere ble jeg kjent med den katolske kirke og fant etter hvert gode grunner til å bli katolikk. Det betyr likevel ikke at alt jeg tidligere mottok, mistet sin verdi.
En arv jeg fortsatt bærer
Forfattere som Carl Olof Rosenius, Ole Hallesby, Ludvig Hope og Øivind Andersen har formet mange skandinaviske kristne. Flere av dem har også vært viktige for meg. Som katolikk leser jeg dem annerledes enn før, men ikke nødvendigvis med mindre takknemlighet.
Denne bloggen skal derfor ikke først og fremst være et innlegg i en konfesjonell konkurranse. Jeg ønsker heller å spørre hva tradisjonene kan lære av hverandre, hvor de virkelig er uenige, og hvordan deres åndelige innsikter kan forstås i lys av et større kristent fellesskap.
Tro, tvil og tradisjon
Noen tekster vil være personlige. Andre vil handle om bøker, teologi, kirkehistorie og kristent liv. Et tilbakevendende spørsmål vil være hvordan vi kan skjelne mellom Guds løfter og våre skiftende følelser – særlig når troen oppleves mørk eller fjern.
Navnet Mellom bedehus og messe uttrykker ikke at jeg står uten et kirkelig hjem. Det uttrykker at jeg fortsatt lever i en samtale mellom det jeg mottok i min første kristne tradisjon, og det jeg senere har funnet i den katolske kirke.
Velkommen inn i den samtalen.